Historien
Hedemarken Fogderiforening, stiftet i 1852, søkte i 1895 brennevinssamlaget på Hamar og fogderiets sparebanker om midler til kjøp av grunn til Utstillingsplassen. Fogderiforeningen lyktes med dette, og et areal på ca 60 dekar av gården Disens grunn ble kjøpt. Under krigen var plassen okkupert, og tyskerne for svært hardt fram med området. Så nedslitt var det etter krigen, at Fogderiforeningen ikke så seg i stand til å ruste opp plassen på egen hånd.
Tre år etter krigen, i mars 1948, satte representanter for distriktets landbruksinteresser, veterinærforening og byens øvrighet og næringsinteresser seg sammen for å løse problemet med Utstillingsplassens framtid. Tanken om et «Landbrukets Centrum for Østlandet» møtte begeistring, og et arbeidsutvalg ble nedsatt for å konkretisere utbyggingsplanene. Utvalget leverte sin beretning sommeren 1949. Den 21. juni samme år ble daværende generalforsamling i A/L Utstillingsplassen avviklet og en ny organisasjon ble etablert.
På begynnelsen av 50-tallet ble plassen brukt til unghestsjå på våren og til hoppeutstilling i oktober med egen betongstall for hingster. Travbane ble også anlagt, men med en lengde som var 200 meter for kort, ble det aldri arrangert noe veddeløp på området, og baneanlegget må kalles en fiasko. I stedet benyttet Hamar Idrettslag den som treningsbane, før den etter noen år ble avviklet. Et kontorbygg ble reist, og fikk navnet Landbruksbygget. Bygget stod innflytningsklart mot slutten av 1955.
I 1956 ble Hamar Mart’n arrangert i sin helhet for første gang på Utstillingsplassens område. Det var sparsomt med lokaler den første tiden, men et sirkustelt og en utescene gjorde nytten. Hamar Mart`n ble et årlig arrangement med motto «Ei lita moro ovapå Skuronna». De positive økonomiske resultater for messen ga grobunn for en videre utbygging av området, og i 1961 stod Hamarhallen – den første rene innendørshall med håndballbane utenfor Oslo – ferdig. Hallen huset i tillegg til idrett, arrangementer av kongresser og banketter.
De neste årene ble Hamarhallen både videreutviklet og gjort større. På området rundt ble det også satt opp både kjøpesenter, kulturhus og hotell. Området huset allerede park, musikkpaviljong og tennisbaner.
Utstillingsplassen Eiendom i dag
Høsten 1998 ble det vedtatt fusjon mellom Utstillingsplassen AS, Haugans Eiendom AS og Østre Torg AS, og Terje Haugan ble majoritetseier i selskapet. Det første store tomteervervet ble gjort ved at Orkla, som eide Hamar Bryggeri, solgte eiendommen til Utstillingsplassen. Orkla ble som en del av oppgjøret sittende med en aksjepost i selskapet. Området ble gjennom 10 år utviklet til boliger med unik beliggenhet ved Mjøsa, samt nærhet til sentrum. Siden har Utstillingsplassen ervervet flere større tomteområder for utvikling. OBOS ervervet Orklas aksjepost i Utstillingsplassen, og var med som eier frem til Haugans Hus Invest AS kjøpte ut OBOS i 2019. Selskapet har i dag i underkant av 1000 aksjonærer.
Utstillingsplassen er i dag en nasjonal aktør innen eiendomsutvikling og forvaltning, med hovedfokus på Hamar og Innlandet. Selskapet forvalter næringseiendom innen kontor og hotell, og boligutvikling har dessuten blitt en viktig del av virksomheten. Selskapet har en stor tomtebank, primært i Innlandet, men også i Sverige. Mye av virksomheten er i partnerskap med andre, noe som har gitt tilgang til spennende prosjekter og gode langsiktige relasjoner – en av grunnpilarene for Utstillingsplassen.
